"Kan jeg være med?"

Jeg drev med kiting før. Dro til Havaianas´og mangolandet Brasil, med en da ukjent Elin, som også hadde mål i å lære denne boardshortsuttapåvåtdrakten- sporten . (humrer litt...) Læringskurven var bratt, hue ble besatt og lek ble til alvor med, som min foreleser i prosjektledelse Tore Fagernes sier , - et hårete mål om å bli ikke mindre enn best! Det gikk jo greit en stund. Litt slitsomt når en ser tilbake var at det som jeg liksom elsket gjorde meg rasende. Trix som satt igår trumfet sjelden igjennom, timene ble lange, banneordene var mange og aldri fornøyd med egen prestasjon. Hvor ble det av leken? Moroa og den gode stemningen? Presset var stort fra personlig hold og det endte jo som det ofte kan og gjør, når man ikke kjenner til kjipe konsekvenser. Korsbåndet røk, noe som gjentok seg med større effekt et år senere.

Livet var som en boble. Kunne ikke være med på en dritt. Løpe, ballspill, snowboard, wake, hoppe fra brua på Frysja, sykle, bruse, leke, leve... Heidis lille lobotomi- periode kaller jeg det.

Men heldig var jeg, i motsetning til mange andre som virkelig har fått varige mén. Jeg fikk en tredje mulighet til å gjøre det jeg liker best i hele verden. Leke!

Nyte det å faktisk kunne være med. Synet av en perfekt sveitsisk fjellside med glitrende snø, urørt og ledig. Venter på meg . Jeg er faktisk her! Realiteten eksploderer i hodet og jeg er så lykkelig for at jeg KAN. Står på toppen i Hemsedal, bra kompisgjeng og upåklagelig god stemning.Dra ut med båten til Line og finne ut hva som funker og kanskje funker når man henger etter i tauet. Reka- konk med søster Ida, joggeløypa med Hilde& Henry, impulstur til Stad, hoppe i busker med Kjosern etc...

De uføre tankene er lagt i skuffen, men sammen med sokkene hender det at de tyter ut i blant. Da må man ta seg sammen og huske på hvor heldig man er. Ikke bare når det gjelder “fjoll & tull” jeg skriver om her, men det man har i livet. Vår mye-vil- ha- mer- kultur får oss fort til å glemme og sette pris på akkurat nå. Følelsen i kroppen når man kan si “ Dere, nå har jeg det så grådig bra!” , uten å tenke på hva som kunne vært.

Enjoy :)